tirsdag 22. september 2009

Inntrykk...

Av alle de ulike stammene vi møtte på i Namibia var det Himba folket som gjorde størst inntrykk... Vi besøkte områdets høvding og hans familie. Da vi spurte om barna gikk på skole, fikk vi til svar at nei, det trengte de ikke. Hvorfor? Hvis de gikk på skole ville de glemme kulturen og tradisjonene sine, og det var uaktuelt! Man skulle være stolt av å være Himba, leve etter stammens lover og regler, følge tradisjonene og ikke gi slipp. For meg var dette helt absurd... Ville man ikke være bedre skikket til å ta vare på nettopp tradisjoner ved å gå på skole? Lære mer, og ikke minst lære bort det stammen kan om å overleve! Informere verden om hvorfor det er bra å smøre seg inn med oker og fett, hvordan lage røkelse som brukes for å "vaske" kropp og klær, hvordan leve som nomader... Merket at jeg ble ganske så frustrert der jeg sto og hørte på høvdingen... Men turde ikke si mye, ville ikke fornærme noen... Det som irriterte meg enda mer var det faktum at det kun var kvinnene og barna som MÅTTE gå i de tradisjonelle klærne og smøre seg inn. Gubbene satt der på siden i sine vestlige klær og hadde jobber!!! FY!!! At det går ann å gjøre SÅNN forskjell!!! Nekte jentene noen fremtid!!! Annet enn å "pleie" gubbene... Ja, nå ble jeg så sint at jeg kaller de gubber hele gjengen!!! ARGH!!!

Himbafamilien vi besøkte...


San-folket derimot virket utrolig harmonisk. Mennen så med lengsel på kvinnene som satt og laget smykker av skall fra strutseegg som de skulle selge til turister. Nå kom vi aldri inn på temaet om skole når vi besøkte de, så det kan jeg ikke si noe om... Men jeg følte meg rolig og harmonisk der, la ikke merke til at noen ble sett på som mindre verdt! Og DET gjorde bra for sjelen etter besøket hos Himbaene...


Sankvinnene lager smykker...

Sanmennene på jakt...

Jenterapporten er her!!!

http://www.plan-norge.no/Om%20Oss/Resultater%20og%20rapporter/Plans%20Jenterapporter/2009%20listeartikkel.aspx

Klikk på linken og les sannheten...

søndag 20. september 2009

Rosa tider

Her om dagen fikk jeg Planposten i postkassa. Og til min store glede var den ROSA!!! Grunnen er at Plan nå har en jentekampanje. I mange land blir jenter sett på som mindre verdt enn gutter.

I et brev som lå ved siden av skrev Helen Bjørnøy på vegne av Plan følgende:

"Der barn ikke har det bra, har jenter det verst. Dette står i sterk kontrast til hva jenter kan bidra med hvis de satses på. Erfaring viser at om man satser på jenter skaper det positive ringvirkninger også for familien og lokalsamfunnet. Plan aksepterer ikke at jenter sees på som mindre verdt enn gutter. Vi jobber for at alle barn skal ha rett til å overleve, utvikle seg og få mulighet til å bestemme over eget liv. Også jenter."

Og jeg er SÅ enig!!! Jeg vil også hjelpe!!! Jeg vil gjøre en forskjell! Vi MÅ endre verdens syns på verdien av jenter!!!

Jentekampanjen 2009:
1 av 7 jenter i utviklingsland gifter seg før de er 15 år
14 millioner jenter mellom 15 og 19 år får barn hvert år
4 millioner jenter kjønnslemlestet hvert år
100 millioner jenter mangler i verden, da de er selektivt blitt abortert bort eller bare "forsvunnet"
Over 50% av seksuelle overgrep i verden, begås mot jenter mellom 15 og 19 år
75% av alle som lever med HIV i Afrika er jenter
62 millioner jenter går ikke på skole

Tenk at i India så diskrimineres jenter allerede fra fødselen av! Jentebarn sees på som mindre verdt enn gutter!!! Rart å sitte å tenke på. Jeg er jo jente selv... Tenk om mamma og pappa bare hadde "latt meg forsvinne" fordi jeg var jente... Det var ikke selve personen meg de ville bli kvitt, bare det faktum at jeg hadde feil kjønn!!! Helt absurd!!! Lover meg selv herved at jeg ALDRI skal gjøre forskjell på barna mine, uanestt kjønn!!! De er LIKE MYE VERDT!!!

Anbefaler ALLE å lese Plan sin jenterapport som lanseres 22. september!!!

Hvis du bare vil kan du forandre verden du også!!! Start med et fadderbarn og la deg rive med!!!

http://www.plan-norge.no/

fredag 18. september 2009

Hva vil du bli når du blir stor???

Det er rart å tenke på… Jeg er nå 26 år, har gjennomført den obligatoriske grunnskolen på 9 år (nå 10), tatt en bachelor på 3 år ved et universitet, så senere en mastergrad på ytterligere 2 år, og nå har jeg begynt på en doktorgrad… I andre land er det barn som aldri har satt sin fot i et klasserom!

Ofte, som ungdom, tenkte vi på skolen som en pest og en plage… Lekser, lekser og atter lekser. For ikke å snakke om alle prøvene og innleveringene… Og nå, litt eldre og mer opplyst ergrer jeg meg over meg selv… Jeg var SUPERHELDIG som faktisk FIKK GRATIS skolegang! I Afrika er ikke dette en selvfølge. Det er en luksus. I mange Afrikanske land er det ikke vanlig at jentene får gå på skole. Familien bruker heller pengene på guttenes utdannelse, mens jentene må være med på husholdningen. Arbeidsdagen starter før sola står opp og er ikke over før sola har gått ned igjen. Det er LANGE arbeidsdager for små jenter, ofte under 15 år!

Jeg kontaktet en venn i nordlige Namibia for å høre hvordan jenter i ulik alder der tenkte på fremtiden og det å være jente... Hva gjør de på fritiden, hva ønsket de å bli når de ble "store"... Han hadde spurt tre jenter for meg, en på 7 år, en på 8, en på 22 og en på 50.

Age?
What do parents work with?
What is her chores at home?
Does she go to school? Which school and class?
What does she do in her sparetime (after school)?
Does she think life is the same for a girl as it is for a boy?
Is she arranged to be married? (some cultures arrange and promise away their doughters in early age, so she has no choice)
What is her dreams for the future?


7-åring:
Moren hennes jobbet med "gardening" på dagtid og når hun kommer hjem jobber hun i hjemmet. Når jenta kommer hjem fra skolen hjelper hun moren hjemme med det som måtte trengs, i tillegg henter hun vann og plukker brensel. Hun leker litt også. Jenta mener det er forskjell på jenter og gutter fordi jentene har mye mer å gjøre enn guttene. Når det gjelder fremtid så håper hun at hun blir som moren og faren sin. Og så vil hun veldig gjerne bli lærer sånn at hun kan lære elevene å bestå eksamen.

8-åring:
Bestemoren hennes er lærer og hun pleier å være med henne på jobb. Når de kommer hjem hjelper hun bestemoren med matlaging og oppvask. Hun syns også det var stor forskjell på jenter og gutter, fordi jentene har mye fler oppgaver enn guttene. I tillegg vil ikke jenta gifte seg, for hun vil være hos bestemoren resten av livet. Drømmene for fremtiden er å få bli lærer som bestemoren.

22-åring:
Hun jobber som lærer og underviser grade 8 og 11. I fritiden liker hun å høre på musikk og mener det ikke er noen forskjell på jenter og gutter. I tillegg er det hennes eget valg hvem hun vil gifte seg med. Fremtidige drømmer er å kunne bli en Business Woman.

50-åring:
Hun har ingen jobb og tilbringer dagen med å høre på radioen og gjøre det som måtte gjøres i hjemmet. Hun mener det er en forskjell mellom jenter og gutter, for på den tiden ble mange jenter gravide etter at guttene hadde tvunget dem til sex. Hun er nå gift, og det var ikke noe arrangert ekteskap. Hun kom hjem og fortalte foreldrene at hun hadde kjæreste og ville gifte seg med han. Foreldrene ble glade for hun var den første i søskenflokken som ble gift. Hun drømte om å bli sykepleier, men hun mislyktes fordi hun ikke klarte å konsentrere seg nok på skolen grunnet boere som slo dem.

På en måte ble jeg veldig beroliget da jeg leste noen av svarene. Men allikevel ikke... Det bekreftet det jeg mistenkte og det vi hører så mye om: at jenter har alt for mange oppgaver i hjemmet, som å bære vann og lete etter ved... Noe guttene ikke må da dette er jenteoppgaver. Men det at de selv kan velge hvem de skal gifte seg med trøstet meg... Godt å tenke på at de har et valg!!!

Min venn og hans familie...

torsdag 17. september 2009

Det blir varmere og varmere...

Verdensbankens rapport for 2010 ble lansert i tirsdag 15. september. Den ledende internasjonale finansinstitusjonen ber regjeringer, forskningsinstitusjoner og enkeltmennesker overvinne en verdensomspennende «handlingslammelse» i klimaspørsmålet. Ifølge rapporten er det de rike landene som forurenser mest, mens fattige land blir rammet av stadig økende temperaturer. Hvis temperaturen øker to prosent, vil 200-400 millioner mennesker risikere å sulte. Over en million vil oppleve akutt vannmangel.

Klimatrusselen er en helserisiko.Ved å om å redusere utslippene, kan man redusere faren for at hetebølger, flommer og ørkenspredning skal ramme vannreservene og føre til feilernæring og sykdom - særlig i fattige land.

Vi klager stadig over regnfulle sommere, manglende snø om vinteren og hetebølger... Men tenker vi noen gang over konsekvensene av dette? Vi merker det ikke mye her i de vestlige landene, men hva med de fattige landene? De som er avhengig av regnsesongen, som kanskje er kortere og mindre "vannfull" enn vanlig... Tørke perioden er lenger og avlingene går dukken. Vi klager over høyere priser på frukt og grønt... Men tenker vi noen gang over hvorfor? Jo, det er denne klimakrisen da, global oppvarming...

Mine opplevelser i Afrika 2008...

...finner du på følgende side:

http://blogs.kilroytravels.no/lindamsm

I disse finanskrisetider…

Penger, penger, penger… Det er ALT vi tenker på! Har vi ikke penger, har vi ingenting… STOPP EN HALV!!! Vi har noe som er veldig viktig!!! VI HAR LIVET!!! Minn deg selv på det innimellom…

Det er ganske så tankevekkende at finanskrisen som har vokst seg så stor med utspring i den vestlige verdens ”grådighet”, nå truer veksten fattige land har hatt de siste årene. Selv om utviklingsland ikke er så tett knyttet til det internasjonale finanssystemet, så kan de rammes gjennom mindre bistand, færre utenlandsinvesteringer og mindre hjemsending av penger. Derfor bør vi kanskje tenke oss litt om, og ikke stoppe opp med arbeidet rundt fattigdomsbekjempelse, selv om økonomien vår ikke er på topp.

Hvordan skal man så ”redde” verden? Det ser nå ut til at verdenssamfunnet faktisk åpner opp for det bistandssektoren lenge har sett: UTDANNING AV JENTER ØKER LEVESTANDARDEN I FATTIGE LAND! Den beste måten å snu verdensøkonomien oppover igjen på er å investere i utdanning av jenter i utviklingsland!

Spesielt i vest- og sentral-Afrika er det færre jenter enn gutter som går på skolen. I følge UNICEF er det rundt 100 millioner (!!!) barn uten skolegang i verden, og flertallet er jenter.

Å utdanne jenter gir faktisk mer tilbake til samfunnet enn noen annen investering!!! En utdannet jente vil for eksempel bruke 90% av sine fremtidige inntekter på familien, mens en gutt vil kun bruke 30-40%.

De som gir oss livet, kan også være de som redder oss! Men hvordan skal de få tid til det? Arbeidsdagen deres begynner jo før sola står opp, og er ikke over før sola har gått ned igjen… De har lange og tunge dager. Lage mat, holde heimen i stand, hente vann som kan være kilometre unna. Og ikke minst passe alle barna. Det er ikke snakk om noen barnehager du kan ha de i… De er rundt deg hele tiden og du må selv passe på de, selv om du har HAUGER av andre ting som også må gjøres. Ofte resulterer dette i at barna må ta stor del i husholdningen, spesielt da jentene. Men bare det å ha en vannpumpe i landsbyen kan faktisk sørge for at unge jenter får TID til å gå på skole. I Afrika er dette en jenteoppgave, og med maaaange kilometer å gå for å hente vann sier det seg selv at det ikke er mye annet man får tid til.

”Å investere i en kvinne er smart økonomi, men å investere i en jente er enda smartere økonomi.” – Nogzi Okonjo-Iweala, administrerende sjef i Verdensbanken.