Inntrykk...

Av alle de ulike stammene vi møtte på i Namibia var det Himba folket som gjorde størst inntrykk... Vi besøkte områdets høvding og hans familie. Da vi spurte om barna gikk på skole, fikk vi til svar at nei, det trengte de ikke. Hvorfor? Hvis de gikk på skole ville de glemme kulturen og tradisjonene sine, og det var uaktuelt! Man skulle være stolt av å være Himba, leve etter stammens lover og regler, følge tradisjonene og ikke gi slipp. For meg var dette helt absurd... Ville man ikke være bedre skikket til å ta vare på nettopp tradisjoner ved å gå på skole? Lære mer, og ikke minst lære bort det stammen kan om å overleve! Informere verden om hvorfor det er bra å smøre seg inn med oker og fett, hvordan lage røkelse som brukes for å "vaske" kropp og klær, hvordan leve som nomader... Merket at jeg ble ganske så frustrert der jeg sto og hørte på høvdingen... Men turde ikke si mye, ville ikke fornærme noen... Det som irriterte meg enda mer var det faktum at det kun var kvinnene og barna som MÅTTE gå i de tradisjonelle klærne og smøre seg inn. Gubbene satt der på siden i sine vestlige klær og hadde jobber!!! FY!!! At det går ann å gjøre SÅNN forskjell!!! Nekte jentene noen fremtid!!! Annet enn å "pleie" gubbene... Ja, nå ble jeg så sint at jeg kaller de gubber hele gjengen!!! ARGH!!!

Himbafamilien vi besøkte...

San-folket derimot virket utrolig harmonisk. Mennen så med lengsel på kvinnene som satt og laget smykker av skall fra strutseegg som de skulle selge til turister. Nå kom vi aldri inn på temaet om skole når vi besøkte de, så det kan jeg ikke si noe om... Men jeg følte meg rolig og harmonisk der, la ikke merke til at noen ble sett på som mindre verdt! Og DET gjorde bra for sjelen etter besøket hos Himbaene...

Sankvinnene lager smykker...

Sanmennene på jakt...

Jenterapporten er her!!!

http://www.plan-norge.no/Om%20Oss/Resultater%20og%20rapporter/Plans%20Jenterapporter/2009%20listeartikkel.aspx

Klikk på linken og les sannheten...

Rosa tider

Her om dagen fikk jeg Planposten i postkassa. Og til min store glede var den ROSA!!! Grunnen er at Plan nå har en jentekampanje. I mange land blir jenter sett på som mindre verdt enn gutter.

I et brev som lå ved siden av skrev Helen Bjørnøy på vegne av Plan følgende:

"Der barn ikke har det bra, har jenter det verst. Dette står i sterk kontrast til hva jenter kan bidra med hvis de satses på. Erfaring viser at om man satser på jenter skaper det positive ringvirkninger også for familien og lokalsamfunnet. Plan aksepterer ikke at jenter sees på som mindre verdt enn gutter. Vi jobber for at alle barn skal ha rett til å overleve, utvikle seg og få mulighet til å bestemme over eget liv. Også jenter."

Og jeg er SÅ enig!!! Jeg vil også hjelpe!!! Jeg vil gjøre en forskjell! Vi MÅ endre verdens syns på verdien av jenter!!!

Jentekampanjen 2009:
1 av 7 jenter i utviklingsland gifter seg før de er 15 år
14 millioner jenter mellom 15 og 19 år får barn hvert år
4 millioner jenter kjønnslemlestet hvert år
100 millioner jenter mangler i verden, da de er selektivt blitt abortert bort eller bare "forsvunnet"
Over 50% av seksuelle overgrep i verden, begås mot jenter mellom 15 og 19 år
75% av alle som lever med HIV i Afrika er jenter
62 millioner jenter går ikke på skole

Tenk at i India så diskrimineres jenter allerede fra fødselen av! Jentebarn sees på som mindre verdt enn gutter!!! Rart å sitte å tenke på. Jeg er jo jente selv... Tenk om mamma og pappa bare hadde "latt meg forsvinne" fordi jeg var jente... Det var ikke selve personen meg de ville bli kvitt, bare det faktum at jeg hadde feil kjønn!!! Helt absurd!!! Lover meg selv herved at jeg ALDRI skal gjøre forskjell på barna mine, uanestt kjønn!!! De er LIKE MYE VERDT!!!

Anbefaler ALLE å lese Plan sin jenterapport som lanseres 22. september!!!

Hvis du bare vil kan du forandre verden du også!!! Start med et fadderbarn og la deg rive med!!!

http://www.plan-norge.no/

Hva vil du bli når du blir stor???

Det er rart å tenke på… Jeg er nå 26 år, har gjennomført den obligatoriske grunnskolen på 9 år (nå 10), tatt en bachelor på 3 år ved et universitet, så senere en mastergrad på ytterligere 2 år, og nå har jeg begynt på en doktorgrad… I andre land er det barn som aldri har satt sin fot i et klasserom!

Ofte, som ungdom, tenkte vi på skolen som en pest og en plage… Lekser, lekser og atter lekser. For ikke å snakke om alle prøvene og innleveringene… Og nå, litt eldre og mer opplyst ergrer jeg meg over meg selv… Jeg var SUPERHELDIG som faktisk FIKK GRATIS skolegang! I Afrika er ikke dette en selvfølge. Det er en luksus. I mange Afrikanske land er det ikke vanlig at jentene får gå på skole. Familien bruker heller pengene på guttenes utdannelse, mens jentene må være med på husholdningen. Arbeidsdagen starter før sola står opp og er ikke over før sola har gått ned igjen. Det er LANGE arbeidsdager for små jenter, ofte under 15 år!

Jeg kontaktet en venn i nordlige Namibia for å høre hvordan jenter i ulik alder der tenkte på fremtiden og det å være jente... Hva gjør de på fritiden, hva ønsket de å bli når de ble "store"... Han hadde spurt tre jenter for meg, en på 7 år, en på 8, en på 22 og en på 50.

Age?
What do parents work with?
What is her chores at home?
Does she go to school? Which school and class?
What does she do in her sparetime (after school)?
Does she think life is the same for a girl as it is for a boy?
Is she arranged to be married? (some cultures arrange and promise away their doughters in early age, so she has no choice)
What is her dreams for the future?

7-åring:
Moren hennes jobbet med "gardening" på dagtid og når hun kommer hjem jobber hun i hjemmet. Når jenta kommer hjem fra skolen hjelper hun moren hjemme med det som måtte trengs, i tillegg henter hun vann og plukker brensel. Hun leker litt også. Jenta mener det er forskjell på jenter og gutter fordi jentene har mye mer å gjøre enn guttene. Når det gjelder fremtid så håper hun at hun blir som moren og faren sin. Og så vil hun veldig gjerne bli lærer sånn at hun kan lære elevene å bestå eksamen.

8-åring:
Bestemoren hennes er lærer og hun pleier å være med henne på jobb. Når de kommer hjem hjelper hun bestemoren med matlaging og oppvask. Hun syns også det var stor forskjell på jenter og gutter, fordi jentene har mye fler oppgaver enn guttene. I tillegg vil ikke jenta gifte seg, for hun vil være hos bestemoren resten av livet. Drømmene for fremtiden er å få bli lærer som bestemoren.

22-åring:
Hun jobber som lærer og underviser grade 8 og 11. I fritiden liker hun å høre på musikk og mener det ikke er noen forskjell på jenter og gutter. I tillegg er det hennes eget valg hvem hun vil gifte seg med. Fremtidige drømmer er å kunne bli en Business Woman.

50-åring:
Hun har ingen jobb og tilbringer dagen med å høre på radioen og gjøre det som måtte gjøres i hjemmet. Hun mener det er en forskjell mellom jenter og gutter, for på den tiden ble mange jenter gravide etter at guttene hadde tvunget dem til sex. Hun er nå gift, og det var ikke noe arrangert ekteskap. Hun kom hjem og fortalte foreldrene at hun hadde kjæreste og ville gifte seg med han. Foreldrene ble glade for hun var den første i søskenflokken som ble gift. Hun drømte om å bli sykepleier, men hun mislyktes fordi hun ikke klarte å konsentrere seg nok på skolen grunnet boere som slo dem.

På en måte ble jeg veldig beroliget da jeg leste noen av svarene. Men allikevel ikke... Det bekreftet det jeg mistenkte og det vi hører så mye om: at jenter har alt for mange oppgaver i hjemmet, som å bære vann og lete etter ved... Noe guttene ikke må da dette er jenteoppgaver. Men det at de selv kan velge hvem de skal gifte seg med trøstet meg... Godt å tenke på at de har et valg!!!

Min venn og hans familie...

Det blir varmere og varmere...

Verdensbankens rapport for 2010 ble lansert i tirsdag 15. september. Den ledende internasjonale finansinstitusjonen ber regjeringer, forskningsinstitusjoner og enkeltmennesker overvinne en verdensomspennende «handlingslammelse» i klimaspørsmålet. Ifølge rapporten er det de rike landene som forurenser mest, mens fattige land blir rammet av stadig økende temperaturer. Hvis temperaturen øker to prosent, vil 200-400 millioner mennesker risikere å sulte. Over en million vil oppleve akutt vannmangel.

Klimatrusselen er en helserisiko.Ved å om å redusere utslippene, kan man redusere faren for at hetebølger, flommer og ørkenspredning skal ramme vannreservene og føre til feilernæring og sykdom - særlig i fattige land.

Vi klager stadig over regnfulle sommere, manglende snø om vinteren og hetebølger... Men tenker vi noen gang over konsekvensene av dette? Vi merker det ikke mye her i de vestlige landene, men hva med de fattige landene? De som er avhengig av regnsesongen, som kanskje er kortere og mindre "vannfull" enn vanlig... Tørke perioden er lenger og avlingene går dukken. Vi klager over høyere priser på frukt og grønt... Men tenker vi noen gang over hvorfor? Jo, det er denne klimakrisen da, global oppvarming...

Mine opplevelser i Afrika 2008...

...finner du på følgende side:

http://blogs.kilroytravels.no/lindamsm

I disse finanskrisetider…

Penger, penger, penger… Det er ALT vi tenker på! Har vi ikke penger, har vi ingenting… STOPP EN HALV!!! Vi har noe som er veldig viktig!!! VI HAR LIVET!!! Minn deg selv på det innimellom…

Det er ganske så tankevekkende at finanskrisen som har vokst seg så stor med utspring i den vestlige verdens ”grådighet”, nå truer veksten fattige land har hatt de siste årene. Selv om utviklingsland ikke er så tett knyttet til det internasjonale finanssystemet, så kan de rammes gjennom mindre bistand, færre utenlandsinvesteringer og mindre hjemsending av penger. Derfor bør vi kanskje tenke oss litt om, og ikke stoppe opp med arbeidet rundt fattigdomsbekjempelse, selv om økonomien vår ikke er på topp.

Hvordan skal man så ”redde” verden? Det ser nå ut til at verdenssamfunnet faktisk åpner opp for det bistandssektoren lenge har sett: UTDANNING AV JENTER ØKER LEVESTANDARDEN I FATTIGE LAND! Den beste måten å snu verdensøkonomien oppover igjen på er å investere i utdanning av jenter i utviklingsland!

Spesielt i vest- og sentral-Afrika er det færre jenter enn gutter som går på skolen. I følge UNICEF er det rundt 100 millioner (!!!) barn uten skolegang i verden, og flertallet er jenter.

Å utdanne jenter gir faktisk mer tilbake til samfunnet enn noen annen investering!!! En utdannet jente vil for eksempel bruke 90% av sine fremtidige inntekter på familien, mens en gutt vil kun bruke 30-40%.

De som gir oss livet, kan også være de som redder oss! Men hvordan skal de få tid til det? Arbeidsdagen deres begynner jo før sola står opp, og er ikke over før sola har gått ned igjen… De har lange og tunge dager. Lage mat, holde heimen i stand, hente vann som kan være kilometre unna. Og ikke minst passe alle barna. Det er ikke snakk om noen barnehager du kan ha de i… De er rundt deg hele tiden og du må selv passe på de, selv om du har HAUGER av andre ting som også må gjøres. Ofte resulterer dette i at barna må ta stor del i husholdningen, spesielt da jentene. Men bare det å ha en vannpumpe i landsbyen kan faktisk sørge for at unge jenter får TID til å gå på skole. I Afrika er dette en jenteoppgave, og med maaaange kilometer å gå for å hente vann sier det seg selv at det ikke er mye annet man får tid til.

”Å investere i en kvinne er smart økonomi, men å investere i en jente er enda smartere økonomi.” – Nogzi Okonjo-Iweala, administrerende sjef i Verdensbanken.

Prippene norske jenter!

Trodde ikke jeg var det, men må revurdere det nå...

Dette er egentlig en liten kuriositet og tankevekker, og ikke ment å sette fokus på den dårlige situasjonen til jenter. Egentlig bare for å vise hvor forskjellige vi er, hvor annerledes verden vi faktisk lever i!

Da vi besøkte Himbaene var det en av jentene der som nettopp hadde fått en liten... Babyen lå innpakket i et støvete teppe rett på bakken... Og la meg si det sånn, bakken var EKKEL!!! Jord gjør meg ingenting, men den var full av avføring fra geit og høns... Og DETTE la de nyfødt barn rett nedpå! Syns egentlig det var ille nok at de ikke var LITT rensligere og faktisk IKKE hadde husdyra gående INNE i boområdet!!! Men men... Dem om det...

Da vi var der drev den nybakte moren og smurte inn smykker til barnet sitt med en blanding av oker og fett. Dette smører de inn både kropp og smykker med faktisk. Det er okeren som gir de den litt rødlige hudfargen! Og ikke nok med det... Når vi får barn så er vi super renslige. Vi vasker og gjerne koker klær og utstyr før første gang de skal brukes, LIVREDDE for bakterier og annet rusk... Så jeg må si, jeg er ikke VELDIG prippen av meg, men jeg fikk meg en liten støkk!!! Syns jo det var helt UTROLIG at hun gne inn et SÅ lite barn med jord og fett og hadde det liggende på bakken i et skittent pledd!!! Kanskje VI bør revurdere VÅR renslighet? Kanskje det er DERFOR vi blir allergiske mot det meste?! En liten tankevekker må jeg si...

Himbamor med babyen liggende ved siden av seg


Himbabyen... Legg merke til armringene!!!
De er den plastdelen som henger fast i korken på Fantaflasker!!!

En som ikke er FULLT så fornøyd med å bli smurt inn :)

Krig og fred og sånt…

Jupp, det er noe disse blonde missejentene og vi bare ler av de… Jenter hører ingen steder hjemme i krigen… Men er det sånn rundt om i verden? Nå har jenter blitt mer og mer vanlig i hæren her hjemme, frivillig. Men sånn er det ikke overalt. I Plans rapport ”Because I am a girl” hadde de i 2008 spesielt fokus på krig.

Så hvorfor skrive en rapport om jenter i konfliktsituasjoner? ”Because girls, in Liberia, in Africa, aret he ones that have been left out… The emphasis on girls is to correct many years of neglect… We have got to touch the lives of these young girls and boys. We have got to make a difference in their families. Because if we… don’t make a difference in a relatively short amount of time, one or two years, chances are that the country slips back into chaos and back into conflict.” – Ellen Johnson Sirleaf, Liberias president.

”Children do not start wars” sa ei ghanesisk jente på 17 år. Og hun har HELT rett! Det er vi dumme, ignorante og selvgode voksne som gjør sånt. Men hvem er det som blir dratt inn i dette helt ufrivillig og for lide for det? Jo, et er nettopp barna!!!

I denne rapporten informerer Plan om at hele 100 000 jenter er barnesoldater!!! For all del, ikke misforstå, jeg syns det er LIKE ille at gutter er barnesoldater, men nå skal vi en gang fokusere litt på jenter – for en gangs skyld… Antallet av jenter som søker seg til hæren for å sikre seg mat og beskyttelse er økende. De ønsker heller å være en del av en kjempende styrke enn å være et offer for en. Og ”who blames them”?? Not me, jeg ville gjort det selv jeg. Mange av de kjemper som gutter, men er allikevel utsatt for seksuelle overgrep, ikke bare under krigen, men også etter, av fredsmeklerne. Hvorfor er det sånn??? Hvorfor må kvinner og unge jenter undertrykkes og behandles som eiendeler de kan gjøre hva de vil med? De er da også mennesker!!! De er VERDT LIKE MYE som gutter og menn!!!

Jeg må bare sitere en historie fra ”Because I am a girl” skrevet av ei jente fra Sierra Leone, en av mange jenter som ble utnyttet av opprørerne som angrep distriktet under den lange borgerkrigen.

Dette er Christianas historie:

”I was 14 years old when I was captured by rebels. This was in 1998. I was a virgin back then and then one of the rebels raped me. After that I was used as a sex slave. I was held captive for three years from the time the rebels attacked Makeni up until the end of the war. There were other girls there and they were all treated the same as me. We were treated very badly. The soldiers kept moving us around all the time. I tried to escape but it was difficult as there was always a bodyguard watching me. TI became pregnant in 2002 and gave birth to a baby boy. He is now five years old. After war ended and the soldiers gave up their arms, the rebel who captured me abandoned me. I had no home to go to for a while until I found my parents and returned to them. When I returned home my parents were supportive about my pregnancy because they knew it wasn’t my fault. Some parents rejected their daughters who had been captured and had returned home pregnant. They called their babies ‘rebel children’ and threw their daughters out on the street. There was one girl I know whose parents threw her out when she tried to return home. They said if she ever tried to return home they would throw her baby into a pit latrine. I told my mother and father that I wanted to go bavk to school but they said they could not afford to help me. We were living in poverty. It was then that a friend told me about Help and Needy Children. I registered with them and they helped me return to school. They have been paying my school fees and bought my uniform for me. I have also been involved in peace marches and radio debates to fight the stigma faced by girls who had been raped and had babies by rebels. I think that fighting for the rights of children, young mothers, and victims of rape is very important. It has helped young women like me who have been badly treated to develop pride in ourselves. Before, we used to be ashamed about what happened to us, even though it was not our fault, and of the babies we had by the rebel soldiers. Today we are no longer ashamed and we have helped to fight the stigma in our local communitues.”

En tragisk historie, som tross alt hadde lys i tunellen, Christina er nå 23 år gammel og studerer business og regnskap.

Fadderbarn

Da jeg kom hjem fra Afrika i fjor var det første jeg gjorde å ringe Plan. Jeg har i mange år tenkt at jeg ville bli fadder, men har aldri rota meg til det. Men nå var visst tiden inne… Og ikke si at dere ikke har råd! Hvor mange er det egentlig ikke som er støttemedlem på SATS eller et annet treningssenter?!?! Dette koster HALVPARTEN og GLEDER og HJELPER mennesker som ikke har de samme mulighetene som oss! Det er aldri noe snakk om at vi ikke har råd, for det har vi alltid!!! I forhold så svømmer vi i penger!!!

Da jeg ringte Plan snakket jeg med en kjempe koselig jente og fortalte at jeg gjerne ville ha et fadderbarn og at jeg helst ville at det skulle være ei jente fra Afrika, fordi jeg nettopp hadde vært der. Vi småsnakket litt og hun spurte blant annet hvor jeg hadde vært, og jeg svarte da at jo, vi hadde vært i Namibia og Zambia. Da vi var på et lite marked utenfor Victoria Falls i Zambia kom vi i snakk med noen av mennene i den ene boden, og da han hørte at vi var fra Norge begynte han å skravle som en foss… Han bodde i nærheten av en sånn fadderstasjon sa han, og de hadde gjort livet SÅÅÅÅÅÅÅÅ mye bedre for alle rundt, og han skrøyt og han skrøyt… Så da det etter et par uker lå et brev til meg i posten fra Plan, ble jeg utrolig hyggelig overasket over at denne snille telefon-jenta hadde plukket ut ei jente fra Zambia til meg!!! Hun hadde brydd seg!!!

Lykken var stor i heimen over å få æren av å bli fadder! Bildet av fadderbarnet ble rammet inn og satt oppå TVen i stua, og brev ble lagt i posten sporenstreks. Hun var 10 år gammel og siden hun nettopp hadde hatt bursdag så sendte jeg da brev, hjemmescrappet bursdagskort og tegneblokk med fargeblyanter nedover til henne. I februar fikk jeg mitt første brev tilbake. Hun er enda for ung til å skrive selv, men bare det å få et livstegn fra henne er superkoselig! Ikke lenge etter kom det ett nytt brev, svar på mitt første, med ett nytt bilde J Utrolig hvor mye det lyser opp hverdagen!!!

Senere fikk jeg også et brev hvor det sto at faren hennes hadde dødd etter å ha blitt bitt av en hund… Det første som slo meg var tanken på ”hva skjer med de nå?”. Hun har tre brødre, den eldste av barna er henne på 10 år, moren er bare 27 år gammel… Jeg vet Plan velger de fattigste familiene som fadderfamilier, så jeg ble superbekymret! Hvordan skal denne unge moren klare å forsørge 4 barn, tre gutter og ei jente?!?! Og hvor mye vil livet til denne lille jenta nå forandre seg?! Ikke minst, hvis det var rabies faren døde av, stakkars barn! Det er en FORFERDELIG sykdom å være vitne til!!!

Jeg skrev straks et brev ned og lurte på hvordan det sto til med de og kondolerte så mye… Nå er jeg kjempe engstelig!!! Mannen er jo ofte den som forsørger familien, og hva skjer når han er borte? Må da de unge guttene ut og jobbe? Går de glipp av skolegang og en mulighet til en aldri så liten utdannelse? Hva med lille jenta? Må hun da ta over husholdningen så moren kan dra ut og tjene litt penger til livets opphold? Hva skal hun gjøre? Jeg skulle ønske jeg visste, og hadde en måte å hjelpe på! Frustrerende å ikke strekke til! Men jeg får stole på at Plan hjelper litt, og så får jeg lyse opp hverdagen deres med brev og omtanke, og noen små gaver innimellom!!!

Starten på et nytt liv, og kanskje enden på et annet

En av de største gledene her i livet er å få sette et sunt og friskt barn til verden! Vi er verpesyke, og GLEDER oss til å bli mødre! I alle fall gjør jeg det! For oss så er det en selvfølge at fødselen går bra, vi har ALT lagt til rette: smertestillende medikamenter for de som ønsker det, fødselsleger, sykepleiere, rene rom og senger, alt vi måtte trenge uansett hva som skjer! Selvfølgelig går ikke alt bra her heller, men stort sett alltid!

Husker en samtale mellom meg og en venninne i fjor. Jeg skulle snart dra til Afrika og var litt i det moduset, og hun var høygravid… Da hun begynte å snakke om hvordan hun gruet seg til å føde og at hun skulle ha smertestillende, og begynte å klage på helsepersonellet gikk det rundt for meg… Men herregud kjære deg! Du får all den hjelp du trenger, det koster deg INGENTING, og alt ligger til rette for at det skal gå strålende med deg og den lille, og så KLAGER DU!!! Hjelp… Har du noen gang tenkt på hvordan det må være for ei ung jente fra Afrika å føde?!?!? Det å komme til sykehus er en luksus de ikke kan unne seg, og som ikke engang er noe de tenker på… Du ligger kanskje på et jordgulv og har en støvete tøyfille å surre ditt nyfødte barn inn i… Mannen din er ikke ved din side for å holde hånden din når du har det vondt, men du er kanskje alene, og må klare alt selv. Om det er din første eller fjerde er det ingen som bryr seg om. Dette må du rett og slett bare takle alene! JEG er utrolig heldig! JEG kommer til å ha et team av eksperter rundt meg, dette gjør de flere ganger daglig. De vet hva de skal gjøre, alt jeg trenger å gjøre er å presse!!! Og DET er da tross alt ikke så alt for mye forlangt! Og når barnet endelig er ute, så kan jeg slappe av, det er mange rundt meg som styrer og steller for meg og den nye verdensborgeren… Vi er så utrolig PRIVILIGERTE!!! Hvis den stakkars unge moren har en vanskelig fødsel er det ingenting å få gjort… Kanskje overlever du, kanskje ikke… Det er UTENKELIG for oss at noe sånt kan skje, men det er et FAKTUM! Å føde er nesten en risikosport der nede. Og absolutt ikke alltid frivillig!!!

Ikke bare har de dårligere forhold når det gjelder fødsel og oppfølging gjennom svangerskapet, men studier viser at jenter som føder før de er 15 år har fem ganger større sjanse til å dø under fødselen enn kvinner i tyveårene. Videre påvises det også at spedbarna til barnemødrene står ovenfor en stor risiko. Hvis mor er under 18 år, har barnet hennes hele 60% større sjanse for å dø i dets første leveår enn barnet til en mor eldre enn 19 år!!!

Er jeg en primitiv busk-kvinne i hvit forkledning med en iPod i lomma?

Jeg har nå rukket å bli 26 år, snart 27, og ja, begynner å dra på åra... Allikevel sitter jeg stadig og funderer på hva jeg vil bli når jeg ”blir stor”. Hva vil jeg egentlig med livet? Hva vil jeg utrette? Tja, si det! Jeg vet mitt hjerte brenner for Afrika. Var der på ferie i fjor sommer, og ble ikke mindre betatt av den grunn... Nå vil jeg bare tilbake, jeg vil bli der. Jeg ville ikke hjem til Norge, tror kanskje Afrika er mer ”hjem” for meg! Har egentlig alltid følt at jeg ble født på feil sted! Først innbilte jeg meg at jeg egentlig burde blitt født i ”gamle dager”, gått i stakk, passet på gården og vært lykkelig og levd nærmere naturen. Ikke misforstå! Jeg ELSKER alle de dubbedingsene vi har og den komfortable levemåten vår! Men allikevel savner jeg å kunne leve mer i ett med naturen... Finne maten min selv, utnytte alle de fantastiske ressursene og godene vi finner der ute... Litt som jungelfolket i Amazonas eller San-folket i Namibia. Ble utrolig fasinert av San-folket da vi besøkte de i sommer! For ett flott folk! Ikke bare er de eksperter i å finne vann i ørkenen, men de tar SÅ mye hensyn til naturen, og KAN så mye om den! Røtter som er gode hvis du har magevondt, blader som hjelper ved forkjølelse, og ikke minst, de spiser IKKE kjøtt i regntiden!!! ”Hø” var da min intelligente kommentar da de fortalte oss det... Hvorfor ikke liksom?! Nei, det var så enkelt som at i regntiden hadde de jo ubegrenset tilgang på alt planteverdenen hadde å tilby! Dessuten er det i regntiden dyr former seg, og da ville de jo ikke forstyrre dette! Det ville jo ødelegge for dem selv, måtte sikre fremtidige generasjoners mat! Åhhh, for et fantastisk folk! De har virkelig SKJØNT meningen med livet!!!! Så nå VET jeg hvor det er jeg ”hører” til... Nemlig blant ett ”primitivt” folkeslag som vi så nedlatende kaller de! Men er de egentlig det? Er det ikke vi som er ”hjernedøde” bare? Som ikke ser mulighetene i det naturlige der ute? Som heller fremstiller all alskens på laboratoriene våre!!!

Men allikevel… Som San-folket da, som sitter inne med SÅ mye kunnskap! Hva hvis de hadde fått en utdannelse, og kunne dele all denne kunnskapen med omverdenen?!!! Og ikke minst deres syn på naturforvaltning! Det ville jo praktisk talt revolusjonert verden!!!

Er jeg veldig naiv som tenker at jeg helst ville vært ”primitiv”? Miste alle de godene vi i den vestlige verdenen har, med medisinsk hjelp, retten til et ”verdig” liv, likestilling blant kjønnene… Har de det? Er det store forskjeller ute å går? Bare mellom stammer innenfor samme landegrense? Ja, det er det! Det er STORE forskjeller!!! Ta for eksempel Himbaene i Namibia. De sjokkerte nemlig meg i deres syn på skole og utdannelse!!! For hvorfor skulle barna på skole? De lærte jo alt de trengte hjemme hos familien! Og hvis de gikk på skole ville de glemme alle tradisjoner og stoltheten av det å være en Himba!!! Men ville de det? Hvis de var stolte av hvem de var, ville de ikke da fremheve det og snakke Himbaenes sak? Ville de ikke da kunne ta BEDRE vare på sin kulturelle arv??? Jaja, de om det… Turde ikke akkurat diskutere det med de, for de så på meg som noe merkelig… Og ellers på turen fikk vi mange rare blikk da vi stoppet på bensinstasjoner. For det at en jente kjørte bil, når det var en mann i følget var jo helt uvirkelig! Og det at han i tillegg satt i baksetet!!! DET var helt UTENKELIG for de namibiske mennene vi møtte!!!

Uansett hvor mye jeg funderer og tenker over det, så sitter jeg igjen med samme spørsmål ”hvem er jeg egentlig?”. Er jeg den hypre Linda som henger i trær og løper rundt som en villmann, konstant med et glis? Eller er jeg den eventyrlystne rolige jenta, som elsker å lære å kjenne nye mennesker og kulturer... Eller er jeg kanskje en herlig blanding?!? Det jeg vet sikkert er at jeg vil HJELPE!!! Jeg vil opplyse og endre! Jeg vil at alle jenter skal ha det like bra som meg! Og at de skal ha muligheten til å lure på nettopp ”hvem er jeg, og hva vil jeg med livet mitt”!!! Ikke måtte finne seg i en skjebne verre enn døden, ikke måtte ta til takke med det andre sier du skal. Men få lov til å bestemme SELV!!! Få realisere seg selv!!!

Ja, er kommet til et stadium hvor jeg ikke vet hvem jeg er... "Må finna meg sjæl" snart... Reisen dit kan kanskje være lang, men spennende og lærerik! Jeg gleder meg til å bli ordentlig kjent med meg selv!!! Og jeg gleder meg til å se andre oppdage hvem DE er!!!

Stemmerett

I dag er den store valgdagen her i Norge, og ALLE over 18 har rett til å stemme... Men det er ikke noe vi jenter bør ta for gitt!!! Vet du, det er helt UTROLIG!!! I Norge fikk ikke kvinner allmenn stemmerett før i 1913!!! Fant liste på nett over når kvinner fikk stemmerett rundt om i verden og ble overrasket da jeg så at vi i Norge faktisk var TIDLIG ute!!! Og det verste er jo Portugal med 1974!!!

År da kvinner fikk stemmerett på samme betingelser som menn:

1893 New Zealand
1902 Australia
1906 Finland
1913 Norge
1915 Danmark, Island
1917 Sovjetunionen
1918 Østerrike, Tyskland
1919 Tsjekkoslovakia, Luxembourg, Nederland, Polen
1920 Canada, USA
1921 Sverige
1922 Irland
1928 Storbritannia
1929 Ecuador
1930 Det hvite Sør-Afrika
1931 Spania, Sri Lanka
1932 Brasil, Thailand
1934 Cuba, Tyrkia, Uruguay
1935 Burma
1938 Bulgaria, Filippinene
1942 Den dominikanske republikk
1944 Frankrike
1945 Guatemala, Ungarn, Indonesia, Japan, Panama, Trinidad, Tobago
1946 Benin, Italia, Liberia, Romania, Jugoslavia
1947 Argentina, Malta, Togo, Venezuela, Vietnam
1948 Belgia, Israel, Nord- og Sør-Korea
1949 Chile, Costa Rica, India, Syria
1950 Barbados, El Salvador
1951 Nepal
1952 Bolivia, Hellas
1953 Kina, Jamaica, Mexico
1954 Colombia
1955 Etiopia, Ghana, Nicaragua, Peru
1956 Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Tchad, Kongo, Egypt, Gabon, Guinea, Elfenbenskysten, Laos, Madagaskar, Mali, Mauritania, Niger, Pakistan, Senegal, Sudan, Tunis, Burkina Faso
1957 Haiti, Honduras, Libanon, Malaysia
1958 Albania, Algerie, Irak, Somalia
1959 Kypros, Mauritius, Marokko
1960 Nigeria, Zaïre
1961 Burundi, Gambia, Paraguay, Rwanda, Sierra Leone, Tanzania
1962 Uganda
1963 Iran, Kenya, Libya
1964 Afghanistan, Malawi, Zambia
1965 Botswana, Singapore
1966 Guyana, Lesotho
1967 Sør-Jemen
1968 Swaziland
1970 Fiji
1971 Sveits
1972 Bangladesh
1974 Jordan
1976 Portugal
1984 Liechtenstein

Will you marry me?

Dette er en frase vi jenter i den vestlige verden lengter etter å høre fra vi er små… Vi planlegger bryllupet fra vi er små prinsesser som løper rundt med ballkjole og tiara, og gleder oss til å ha på en stor nydelig bløtkakekjole. Når vi blir litt eldre innser vi at kake-kjole ikke er så veldig fint, men en klassisk og tidløs variant kanskje passer seg bedre…

I helgen forlovet søsteren til kjæresten min seg, og det var en gledelig nyhet for oss alle!!! Så utrolig koselig når to erklærer sin kjærlighet og vil gifte seg!!! Men dette fikk meg også til å tenke.

I andre land er "vil du gifte deg med meg?" en frase jentene ikke får høre, og noe de gruer seg til at skal skje. Det å velge ektemake og den du skal dele resten av livet med, både gleder og sorger, er ikke en selvfølge. Det er faktisk noe som ikke skjer! Ofte kan partner allerede være avtalt og bestemt før de er født! For mange jenter kan dette være omtrent som en dødsdom! Mer enn 60 millioner jenter i verden blir giftet bort før de er 18 år!!! Mesteparten av disse jentene har større risiko for sykdommer og for å bli gravide før kroppen er moden.

Snakk om forskjeller! Her hjemme har vi en seksuell lavalder på 16 år, og har man sex med en mindreårig begår man et lovbrudd! I tillegg er vi ganske så flinke på å opplyse barn og unge om faren ved å ha ubeskyttet sex, både med tanke på graviditet og seksuelt overførbare sykdommer. Jenter får faktisk GRATIS p-piller fram til de er 18 år! Og på helsesentrene får man gratis kondomer! I tillegg er det gratis med sjekk hvis man tror man kan være smittet med en seksuell overførbar sykdom, og også behandlingen er gratis (går under smittevernsloven)!!!

For meg er det utenkelig å ikke kunne få velge hvem jeg vil gifte meg med. Det er SYKT å tenke på at hadde jeg vært født i et annet land kunne jeg kanskje ende opp med å bli giftet bort før jeg i det hele tatt har rukket å bli voksen. Kanskje også allerede være flerbarnsmor innen jeg er 18! Det ER virkelig utenkelig og jeg blir kvalm når jeg tenker på det. Kan ikke forestille meg hvilke følelser som svirrer rundt i de små barnekroppene når de plutselig står der med en ektemann som er kanskje 20 år eldre og krever noe av deg som du ikke engang vet hva er… Ofte er det jo sånn… At unge jenter blir giftet bort til LANGT eldre menn… Vi hører jo skrekkhistorier om sånne ting daglig. Dømt til et liv som hushjelp og sexslave. Det verker i mitt lille hjerte her jeg sitter og tenker på det… Kan vi ikke gjøre noe for å hjelpe??? FORT!!! Ikke la de lide lenger! Det er på tide vi tar ansvar!!!

BARNEEKTESKAP ER I VERSTE FALL MISHANDLING AV BARN MED DØDEN TIL FØLGE!!!

Dette kommer helt klart fram i en artikkel publisert på nettavisen.no i dag. Fawziya Abdullah Youssef fra Jemen ble giftet bort til en 24 år gammel bonde som 11-åring, og nå, i en alder av 12, er hun død. Etter å ha ligget i barsel i 3 dager orket den lille kroppen hennes ikke mer, og hun døde av utmattelse og store blødninger. Barnet var også dødfødt. Foreldrene hennes tok rett og slett livet av henne! Og ektemannen hennes også!!! Barneekteskap er vanlig i Jemen. Fattige familier klarer ikke å brødfø sine barn, og foreldre gir vekk barna sine i bytte mot gaver. Men etter at dette kom på dagsorden fikk Jemen faktisk en lov som forbyr ekteskap før fylte 17 år!!! Alt dette takket være den da 8 år gamle Nojoud Ali som gikk til domstolen og krevde skilsmisse fra sin 30 år gamle ektemann. Dessverre har mindretallet i parlamentet erklært at loven er mot islam. Istedenfor å bli ratifisert av presidenten er loven derfor tilbake for ny behandling i parlamentet.

Kjære alle...

.... venner, familie og andre som måtte lese denne bloggen!!!

I fjor var jeg på min første backpakkertur til Afrika, og la meg si det sånn: DET BLIR IKKE DEN SISTE!!! Jeg følte meg plutselig ”hjemme”!!! Ikke bare pga all den fantastiske biologien (jeg er jo tross alt dyregal med en elsk for fotografering!!!), men også de herlige mennenskene, historiene de fortalte og kulturen!!! For en opplevelse!!!

Jeg er utrolig privilegert som er født i et så rikt og flott land som Norge. Når man tenker på hvordan andre jenter har det rundt om i verden, kan man ikke annet enn å prise seg lykkelig… Men, er vi egentlig lykkelige? Noen ganger så lurer jeg på om det egentlig hadde vært bedre å være født i et fattigere land? Vi i den vestlige verden er alt for opptatte av materielle goder, og det virker som at dess mer vi har, dess lykkeligere tror vi at vi er… Men, til min store forbauselse oppdaget jeg på reisen i fjor at jeg aldri har møtt ett lykkeligere folk enn det jeg gjorde da!!! For all del, de hadde sine ”ups and downs” de også, men de var så mye mer fornøyde med alt! De trengte ikke noe mer enn det de hadde, alt de hadde var de glade i og ingenting ble kastet. Fikk de mat på bordet så var det lykken. Og jeg skjønte da at forskjellen mellom oss er det faktum at de setter så utrolig mye større pris på livet og det de har. Og da er ikke materielle ting så viktig! Det å få et friskt barn og se det vokse opp var viktigere enn noe annet… Her tenker vi mer på at barna skal få alt de vil så de ikke skal bli mobbet på skolen!!! Det er egentlig ganske så tragisk!!! Vi har alle godt av en sånn liten aha-opplevelse som jeg hadde da, og som jeg tror de fleste som har vært i Afrika får. Når du kommer hjem lærer man seg å sette mer pris på det man har og alle rundt seg. Se de små gledene i livet og ikke tenke på hva man ikke har, men heller på det man faktisk har! At man er friske og ikke sliter med noen plager. At familien har det bra og ingen lider. Er ikke det viktigere enn å ha en diamantring på fingeren, eller en Porshe i garasjen?

Ikke bare materielle goder skiller oss… Når man ser på andre aspekter ved livet som jente er jeg UTROLIG LYKKELIG for at jeg faktisk er norsk… Jeg har rettigheter, jeg får medisinsk hjelp, og jeg er viktig for samfunnet. Jeg har faktisk lik rett som menn når det gjelder det meste! DET er ikke en selvfølge for alle jenter rundt om i verden. Dessverre er sannheten at MANGE ikke er ”verdt” noe for samfunnet! Og DET plager meg! DETTE MÅ VI GJØRE NOE MED!!!

I denne bloggen ønsker jeg å sette fokus på jenters situasjon rundt om i verden, og jeg kommer til å fokusere stort sett på Norge og afrikanske land, siden Afrika ligger mitt hjerte så nært. Jeg syns det er urolig viktig at vi blir klar over og tenker igjennom hva vi faktisk kan gjøre! Og kanskje vi lærer oss å sette mer pris på det vi har, og ikke tenker så mye på det vi ikke har! Kanskje kan vi også dele litt med andre? Sende klær, bli faddere for barn i fattigere land… Lyse opp hverdagen til ei lita jente i Afrika… DET håper jeg jeg gjør ved å være Plan fadder. Ved å sende henne små brev, kort fra steder rundt om i verden, noen små gaver, og i det hele tatt bare bry meg!!!

Jeg vil så gjerne gjøre noe, forbedre forholdene, fortelle hele verden sannheten om hvordan jenter i fattige land og i land med borgerkrig EGENTLIG har det. Jeg har så mye å gi! Jeg trenger bare en mulighet til å få realisert meg selv, mine drømmer om å få hjelpe, å endre, å BRUKE meg selv til nytte for noen andre!!!

GI ALLE JENTER EN STEMME!!!

Ikke glem!!!

Der hvor barn ikke har det bra, har jentene det verst!!!

Dessverre er dette et faktum, og viktig at vi ikke glemmer... Derfor er det også viktig at vi fokuserer litt på bedring av forhold for nettopp jenter!!!

Send en varm tanke til alle de som har det vondt, ikke glem de fordi du selv har det så bra! Og husk, de dagene du har det vondt, ikke klag, det er MANGE som har det MYE verre enn deg!

Blogger meg til Afrika :)

Kjæresten kom over en artikkel på nett hvor overskriften var "blogg deg til Afrika" og ropte på meg sporenstreks. "Dette er jo helt PERFEKT for deg!!!" Og ja, DET er det! Ikke bare elsker jeg Afrika, men jeg får muligheten til å skrive (hvilket jeg er glad i) og gjøre nytte av meg!!! Kanskje kan jeg bidra? Kanskje kan jeg gjøre hverdagen lettere for noen? Om jeg bare hadde fått hjelpe EN ENSTE hadde jeg vært overlykkelig!!! Og nå kan jeg kanskje få muligheten!

Denne konkurransen ga meg egentlig det jeg trenger, nemlig et spark bak! Jeg har lenge tenkt på hva det er jeg vil bli når jeg blir stor, og HVER gang når jeg setter meg ned og skriver disse berømte stikkordslistene så ender jeg opp med følgende punkter:

• lære selv
• lære bort
• reise
• Afrika
• skrive
• sosialt
• bidra

Og hva hvis jeg vinner denne konkurransen da? Hmmm... Begynner å tenke... Jeg får faktisk krysset av ALLE punktene på lista mi!!! DETTE er noe jeg vil gjøre!!! DETTE er noe for MEG!!!

Så hva skal jeg gjøre da... Jo følg med, for jeg har dykket ned i fakta og artikler skrevet om jenters situasjon i Afrika. Og framover vil dere kunne lese flere innlegg her :) Ikke bare ting jeg har lest, men også egne opplevelser fra jeg var i Afrika og fra selvestse Norge, og opplevelser venner og bekjente har!

Dette er noe av det Plan og VGB skrev:

Der barn ikke har det bra, har jentene det verst. Plan Norge ønsker å sette jenters situasjon på dagsorden. I dag skriver tradisjonelle medier altfor lite om temaet. Med nye kommunikasjonskanaler åpner seg nye muligheter. Det tar Plan på alvor. Derfor vil vi invitere alle bloggere i Norge til en konkurranse, hvor bloggerne på best mulig måte skal bruke sin bloggside til å formidle jenters situasjon i verden i dag.

Vi oppfordrer deg som blogger til å bruke din stemme – på din personlige måte – til å sette fokus på jenter i utviklingsland. Du står helt fritt og uavhengig til å velge form, innhold og virkemidler. Hvordan du vil bruke bloggen din til å fremme jenters rettigheter, er nettopp det vi er spente på.

En fagjury vil kåre det de mener er den beste bloggeren på VGTV 22. september. Originalitet, personlig signatur og kommunikasjonsappell er aspekter juryen vil legge vekt på. Juryen består av generalsekretær Helen Bjørnøy i Plan Norge, Jan Speed i Bistandsaktuelt og blogger og Studio 5-programleder Heidi Nordby Lunde aka VamPus.