Jupp, det er noe disse blonde missejentene og vi bare ler av de… Jenter hører ingen steder hjemme i krigen… Men er det sånn rundt om i verden? Nå har jenter blitt mer og mer vanlig i hæren her hjemme, frivillig. Men sånn er det ikke overalt. I Plans rapport ”Because I am a girl” hadde de i 2008 spesielt fokus på krig.
Så hvorfor skrive en rapport om jenter i konfliktsituasjoner? ”Because girls, in Liberia, in Africa, aret he ones that have been left out… The emphasis on girls is to correct many years of neglect… We have got to touch the lives of these young girls and boys. We have got to make a difference in their families. Because if we… don’t make a difference in a relatively short amount of time, one or two years, chances are that the country slips back into chaos and back into conflict.” – Ellen Johnson Sirleaf, Liberias president.
”Children do not start wars” sa ei ghanesisk jente på 17 år. Og hun har HELT rett! Det er vi dumme, ignorante og selvgode voksne som gjør sånt. Men hvem er det som blir dratt inn i dette helt ufrivillig og for lide for det? Jo, et er nettopp barna!!!
I denne rapporten informerer Plan om at hele 100 000 jenter er barnesoldater!!! For all del, ikke misforstå, jeg syns det er LIKE ille at gutter er barnesoldater, men nå skal vi en gang fokusere litt på jenter – for en gangs skyld… Antallet av jenter som søker seg til hæren for å sikre seg mat og beskyttelse er økende. De ønsker heller å være en del av en kjempende styrke enn å være et offer for en. Og ”who blames them”?? Not me, jeg ville gjort det selv jeg. Mange av de kjemper som gutter, men er allikevel utsatt for seksuelle overgrep, ikke bare under krigen, men også etter, av fredsmeklerne. Hvorfor er det sånn??? Hvorfor må kvinner og unge jenter undertrykkes og behandles som eiendeler de kan gjøre hva de vil med? De er da også mennesker!!! De er VERDT LIKE MYE som gutter og menn!!!
Jeg må bare sitere en historie fra ”Because I am a girl” skrevet av ei jente fra Sierra Leone, en av mange jenter som ble utnyttet av opprørerne som angrep distriktet under den lange borgerkrigen.
Dette er Christianas historie:
”I was 14 years old when I was captured by rebels. This was in 1998. I was a virgin back then and then one of the rebels raped me. After that I was used as a sex slave. I was held captive for three years from the time the rebels attacked Makeni up until the end of the war. There were other girls there and they were all treated the same as me. We were treated very badly. The soldiers kept moving us around all the time. I tried to escape but it was difficult as there was always a bodyguard watching me. TI became pregnant in 2002 and gave birth to a baby boy. He is now five years old. After war ended and the soldiers gave up their arms, the rebel who captured me abandoned me. I had no home to go to for a while until I found my parents and returned to them. When I returned home my parents were supportive about my pregnancy because they knew it wasn’t my fault. Some parents rejected their daughters who had been captured and had returned home pregnant. They called their babies ‘rebel children’ and threw their daughters out on the street. There was one girl I know whose parents threw her out when she tried to return home. They said if she ever tried to return home they would throw her baby into a pit latrine. I told my mother and father that I wanted to go bavk to school but they said they could not afford to help me. We were living in poverty. It was then that a friend told me about Help and Needy Children. I registered with them and they helped me return to school. They have been paying my school fees and bought my uniform for me. I have also been involved in peace marches and radio debates to fight the stigma faced by girls who had been raped and had babies by rebels. I think that fighting for the rights of children, young mothers, and victims of rape is very important. It has helped young women like me who have been badly treated to develop pride in ourselves. Before, we used to be ashamed about what happened to us, even though it was not our fault, and of the babies we had by the rebel soldiers. Today we are no longer ashamed and we have helped to fight the stigma in our local communitues.”
Så hvorfor skrive en rapport om jenter i konfliktsituasjoner? ”Because girls, in Liberia, in Africa, aret he ones that have been left out… The emphasis on girls is to correct many years of neglect… We have got to touch the lives of these young girls and boys. We have got to make a difference in their families. Because if we… don’t make a difference in a relatively short amount of time, one or two years, chances are that the country slips back into chaos and back into conflict.” – Ellen Johnson Sirleaf, Liberias president.
”Children do not start wars” sa ei ghanesisk jente på 17 år. Og hun har HELT rett! Det er vi dumme, ignorante og selvgode voksne som gjør sånt. Men hvem er det som blir dratt inn i dette helt ufrivillig og for lide for det? Jo, et er nettopp barna!!!
I denne rapporten informerer Plan om at hele 100 000 jenter er barnesoldater!!! For all del, ikke misforstå, jeg syns det er LIKE ille at gutter er barnesoldater, men nå skal vi en gang fokusere litt på jenter – for en gangs skyld… Antallet av jenter som søker seg til hæren for å sikre seg mat og beskyttelse er økende. De ønsker heller å være en del av en kjempende styrke enn å være et offer for en. Og ”who blames them”?? Not me, jeg ville gjort det selv jeg. Mange av de kjemper som gutter, men er allikevel utsatt for seksuelle overgrep, ikke bare under krigen, men også etter, av fredsmeklerne. Hvorfor er det sånn??? Hvorfor må kvinner og unge jenter undertrykkes og behandles som eiendeler de kan gjøre hva de vil med? De er da også mennesker!!! De er VERDT LIKE MYE som gutter og menn!!!
Jeg må bare sitere en historie fra ”Because I am a girl” skrevet av ei jente fra Sierra Leone, en av mange jenter som ble utnyttet av opprørerne som angrep distriktet under den lange borgerkrigen.
Dette er Christianas historie:
”I was 14 years old when I was captured by rebels. This was in 1998. I was a virgin back then and then one of the rebels raped me. After that I was used as a sex slave. I was held captive for three years from the time the rebels attacked Makeni up until the end of the war. There were other girls there and they were all treated the same as me. We were treated very badly. The soldiers kept moving us around all the time. I tried to escape but it was difficult as there was always a bodyguard watching me. TI became pregnant in 2002 and gave birth to a baby boy. He is now five years old. After war ended and the soldiers gave up their arms, the rebel who captured me abandoned me. I had no home to go to for a while until I found my parents and returned to them. When I returned home my parents were supportive about my pregnancy because they knew it wasn’t my fault. Some parents rejected their daughters who had been captured and had returned home pregnant. They called their babies ‘rebel children’ and threw their daughters out on the street. There was one girl I know whose parents threw her out when she tried to return home. They said if she ever tried to return home they would throw her baby into a pit latrine. I told my mother and father that I wanted to go bavk to school but they said they could not afford to help me. We were living in poverty. It was then that a friend told me about Help and Needy Children. I registered with them and they helped me return to school. They have been paying my school fees and bought my uniform for me. I have also been involved in peace marches and radio debates to fight the stigma faced by girls who had been raped and had babies by rebels. I think that fighting for the rights of children, young mothers, and victims of rape is very important. It has helped young women like me who have been badly treated to develop pride in ourselves. Before, we used to be ashamed about what happened to us, even though it was not our fault, and of the babies we had by the rebel soldiers. Today we are no longer ashamed and we have helped to fight the stigma in our local communitues.”
En tragisk historie, som tross alt hadde lys i tunellen, Christina er nå 23 år gammel og studerer business og regnskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar