.... venner, familie og andre som måtte lese denne bloggen!!!
I fjor var jeg på min første backpakkertur til Afrika, og la meg si det sånn: DET BLIR IKKE DEN SISTE!!! Jeg følte meg plutselig ”hjemme”!!! Ikke bare pga all den fantastiske biologien (jeg er jo tross alt dyregal med en elsk for fotografering!!!), men også de herlige mennenskene, historiene de fortalte og kulturen!!! For en opplevelse!!!
Jeg er utrolig privilegert som er født i et så rikt og flott land som Norge. Når man tenker på hvordan andre jenter har det rundt om i verden, kan man ikke annet enn å prise seg lykkelig… Men, er vi egentlig lykkelige? Noen ganger så lurer jeg på om det egentlig hadde vært bedre å være født i et fattigere land? Vi i den vestlige verden er alt for opptatte av materielle goder, og det virker som at dess mer vi har, dess lykkeligere tror vi at vi er… Men, til min store forbauselse oppdaget jeg på reisen i fjor at jeg aldri har møtt ett lykkeligere folk enn det jeg gjorde da!!! For all del, de hadde sine ”ups and downs” de også, men de var så mye mer fornøyde med alt! De trengte ikke noe mer enn det de hadde, alt de hadde var de glade i og ingenting ble kastet. Fikk de mat på bordet så var det lykken. Og jeg skjønte da at forskjellen mellom oss er det faktum at de setter så utrolig mye større pris på livet og det de har. Og da er ikke materielle ting så viktig! Det å få et friskt barn og se det vokse opp var viktigere enn noe annet… Her tenker vi mer på at barna skal få alt de vil så de ikke skal bli mobbet på skolen!!! Det er egentlig ganske så tragisk!!! Vi har alle godt av en sånn liten aha-opplevelse som jeg hadde da, og som jeg tror de fleste som har vært i Afrika får. Når du kommer hjem lærer man seg å sette mer pris på det man har og alle rundt seg. Se de små gledene i livet og ikke tenke på hva man ikke har, men heller på det man faktisk har! At man er friske og ikke sliter med noen plager. At familien har det bra og ingen lider. Er ikke det viktigere enn å ha en diamantring på fingeren, eller en Porshe i garasjen?
Ikke bare materielle goder skiller oss… Når man ser på andre aspekter ved livet som jente er jeg UTROLIG LYKKELIG for at jeg faktisk er norsk… Jeg har rettigheter, jeg får medisinsk hjelp, og jeg er viktig for samfunnet. Jeg har faktisk lik rett som menn når det gjelder det meste! DET er ikke en selvfølge for alle jenter rundt om i verden. Dessverre er sannheten at MANGE ikke er ”verdt” noe for samfunnet! Og DET plager meg! DETTE MÅ VI GJØRE NOE MED!!!
I denne bloggen ønsker jeg å sette fokus på jenters situasjon rundt om i verden, og jeg kommer til å fokusere stort sett på Norge og afrikanske land, siden Afrika ligger mitt hjerte så nært. Jeg syns det er urolig viktig at vi blir klar over og tenker igjennom hva vi faktisk kan gjøre! Og kanskje vi lærer oss å sette mer pris på det vi har, og ikke tenker så mye på det vi ikke har! Kanskje kan vi også dele litt med andre? Sende klær, bli faddere for barn i fattigere land… Lyse opp hverdagen til ei lita jente i Afrika… DET håper jeg jeg gjør ved å være Plan fadder. Ved å sende henne små brev, kort fra steder rundt om i verden, noen små gaver, og i det hele tatt bare bry meg!!!
Jeg vil så gjerne gjøre noe, forbedre forholdene, fortelle hele verden sannheten om hvordan jenter i fattige land og i land med borgerkrig EGENTLIG har det. Jeg har så mye å gi! Jeg trenger bare en mulighet til å få realisert meg selv, mine drømmer om å få hjelpe, å endre, å BRUKE meg selv til nytte for noen andre!!!
GI ALLE JENTER EN STEMME!!!
I fjor var jeg på min første backpakkertur til Afrika, og la meg si det sånn: DET BLIR IKKE DEN SISTE!!! Jeg følte meg plutselig ”hjemme”!!! Ikke bare pga all den fantastiske biologien (jeg er jo tross alt dyregal med en elsk for fotografering!!!), men også de herlige mennenskene, historiene de fortalte og kulturen!!! For en opplevelse!!!
Jeg er utrolig privilegert som er født i et så rikt og flott land som Norge. Når man tenker på hvordan andre jenter har det rundt om i verden, kan man ikke annet enn å prise seg lykkelig… Men, er vi egentlig lykkelige? Noen ganger så lurer jeg på om det egentlig hadde vært bedre å være født i et fattigere land? Vi i den vestlige verden er alt for opptatte av materielle goder, og det virker som at dess mer vi har, dess lykkeligere tror vi at vi er… Men, til min store forbauselse oppdaget jeg på reisen i fjor at jeg aldri har møtt ett lykkeligere folk enn det jeg gjorde da!!! For all del, de hadde sine ”ups and downs” de også, men de var så mye mer fornøyde med alt! De trengte ikke noe mer enn det de hadde, alt de hadde var de glade i og ingenting ble kastet. Fikk de mat på bordet så var det lykken. Og jeg skjønte da at forskjellen mellom oss er det faktum at de setter så utrolig mye større pris på livet og det de har. Og da er ikke materielle ting så viktig! Det å få et friskt barn og se det vokse opp var viktigere enn noe annet… Her tenker vi mer på at barna skal få alt de vil så de ikke skal bli mobbet på skolen!!! Det er egentlig ganske så tragisk!!! Vi har alle godt av en sånn liten aha-opplevelse som jeg hadde da, og som jeg tror de fleste som har vært i Afrika får. Når du kommer hjem lærer man seg å sette mer pris på det man har og alle rundt seg. Se de små gledene i livet og ikke tenke på hva man ikke har, men heller på det man faktisk har! At man er friske og ikke sliter med noen plager. At familien har det bra og ingen lider. Er ikke det viktigere enn å ha en diamantring på fingeren, eller en Porshe i garasjen?
Ikke bare materielle goder skiller oss… Når man ser på andre aspekter ved livet som jente er jeg UTROLIG LYKKELIG for at jeg faktisk er norsk… Jeg har rettigheter, jeg får medisinsk hjelp, og jeg er viktig for samfunnet. Jeg har faktisk lik rett som menn når det gjelder det meste! DET er ikke en selvfølge for alle jenter rundt om i verden. Dessverre er sannheten at MANGE ikke er ”verdt” noe for samfunnet! Og DET plager meg! DETTE MÅ VI GJØRE NOE MED!!!
I denne bloggen ønsker jeg å sette fokus på jenters situasjon rundt om i verden, og jeg kommer til å fokusere stort sett på Norge og afrikanske land, siden Afrika ligger mitt hjerte så nært. Jeg syns det er urolig viktig at vi blir klar over og tenker igjennom hva vi faktisk kan gjøre! Og kanskje vi lærer oss å sette mer pris på det vi har, og ikke tenker så mye på det vi ikke har! Kanskje kan vi også dele litt med andre? Sende klær, bli faddere for barn i fattigere land… Lyse opp hverdagen til ei lita jente i Afrika… DET håper jeg jeg gjør ved å være Plan fadder. Ved å sende henne små brev, kort fra steder rundt om i verden, noen små gaver, og i det hele tatt bare bry meg!!!
Jeg vil så gjerne gjøre noe, forbedre forholdene, fortelle hele verden sannheten om hvordan jenter i fattige land og i land med borgerkrig EGENTLIG har det. Jeg har så mye å gi! Jeg trenger bare en mulighet til å få realisert meg selv, mine drømmer om å få hjelpe, å endre, å BRUKE meg selv til nytte for noen andre!!!
GI ALLE JENTER EN STEMME!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar